onsdag 11. mars 2009

En dag i veggen

Her om dagen sto vi opp før det ble lyst. I seg selv en begivenhet, som ikke ble mindre av at det skjedde på lørdag. Det må selvfølgelig en god grunn til for at noe slikt skal skje. 1 meter nysnø i alpene, lottopremie til førstemann eller noe lignende. Denne gang var det kombinasjonen lyst til å klatre utendørs og Perth's sol som gjorde det.

Jeg hadde gledet meg hele uken, så jeg var hvertfall mentalt forberedt på å stå opp. Holdt meg langt unna øl og pub fredag kveld t.o.m. Bakgrunnen var at vi var ute på klatretur mandag også, men som ble relativt mislykket fordi vi endte opp på feil sted. Men det er en helt annen historie.

Dette er en vellykket historie! I åsene utenfor Perth er det mange gamle steinbrudd, og et av dem har det beskrivende navnet Mountain Quarry. Det er ikke så vakkert der, det er tross alt et tidligere steinbrudd, men det ligger i en nasjonalpark, og har blitt fikset på så det skal se litt bedre ut. Og ikke minst tilrettelagt for klatring. Med stort sett granitt så føles det relativt trygt og solid også.
Biggy leading the first 15

Vi kjørte hjemmefra rundt 7 og 45 minutter senere var vi fremme. Simon, Kristy og Adam var der allerede og hadde rukket å sette opp én rute. Siden boltingen i Australia for si det mildt er sær, så startet jeg med den letteste ruten jeg kunne finne, en 11. Jeg ville se at jeg kunne lede og bruke utstyret fortsatt. Det sære med boltingen her er at boltene ikke har ringer, det er rett og slett en "gulerot" bolt, med et spikerhode. Så må man selv ha med små plater som hektes på, som jeg igjen kan hekte kortslyngene på. Dobbelt så mye arbeide å lede med andre ord. Etter litt innledende knot fikk jeg det i orden. Været var også uvant, eller uventet hvertfall. Det blåste mye, og det var kaldt. Jeg hadde kjekt lagt igjen noe varmere enn en t-skjorte hjemme, i og med at jeg ikke har brukt en genser på flere måneder nå. Men som beregnet dukket snart solen opp og det ble varmt nok.
Me in yellow, leading a 18
Vi klatret litt videre i veggen vi hadde begynnt på (Playboy wall), siden den hadde de letteste rutene for oss, men måtte etterhvert flytte på oss da det ble for varmt. Jeg vet ikke hvorfor denne veggen heter Playboy, men det kan han noe med å pumpe opp brystkassa for jenter som er på rappeleringskurs i samme veggen. Rutene jeg tok her var som sagt 11, men også en 15 og en 18. Alt sammen på sva, gøy og teknisk. Den siste på 18 var riktignok en 16, men cruxet vippet det opp til 18. Og for sikkerhets skyld er det de siste to (luftige) flyttene opp til ankeret som utgjorde hele moroa. Siden jeg hadde tatt på meg å renske ruten var jeg nødt til å komme opp. Til tross for at det tok meg over 1 minutt å gjøre den nødvendige siste bevegelsen, klarte jeg det på andre eller tredje forsøket.


Da vi beveget oss over i skyggen fikk vi litt problemer med å finne en egnet rute. Det viste seg at alle de lette rutene var i solen. Heldigvis fant vi en trykkfeil i klatreføreren, så det var en rute vi begav oss ut på. Uheldigvis var trykkfeilen feil vei, så ruten var vanskligere enn det sto. Dermed var Simon igang med å lede en 20. Og den toppet ikke ut, så han måtte komme til ankeret. Pga. de rare boltene her er det uaktelt å snu halvveis, hvertfall om man vil slippe å legge igjen utstyr i veggen. Og siden det var mitt ustyr han klatret på tvang jeg han til å komme seg opp. Det var en fantastisk prestasjon. Etterpå prøvde Shannon på topptau, og hun kom seg opp. Det fikk opp motet mitt litt, for jeg var igjen den som skulle renske ruten. Og skulle jeg det så måtte jeg først komme meg opp. Jeg har foresten aldri klatret en 20 rute før. Så vi pønsket ut noen nødløsninger før jeg satte igang, inkludert å dra seg opp tauet. Men jeg kom opp og var veldig fornøyd med.
64/365
Nå hadde vi vært her i over 8 timer, så vi fant det fornuftig å pelle seg avgårde. I bilen hjem var jeg så matt i bein og føtter at jeg måtte strekke de ut av vinduet på motorveien. Endelig hjemme skjedde det ikke noe mer spennende enn en fullstendig kollaps på sofaen resten av kvelden.

Altså en skikkelig bra dag!

Les resten av En dag i veggen →

mandag 2. februar 2009

Du vet det er varmt når...

Du vet det er varmt når du:
  • Kjører to ekstra runder på parkeringsplassen får å få en plass i skyggen.
  • Lar vinduene stå åpne når du parkert.
  • Brenner deg på sikkerhetsbeltespennen.
  • Unngår å holde øverst på rattet fordi det er for varmt.
  • Putter solkrem på høyrearmen når du skal kjøre mer enn 20 minutter.
  • Brenner deg på fotsålen når du går barbeint.
  • Åpner alle dører på bilen og venter 5 minutter før du setter deg inn.
  • Unngår utesteder med dresscode for å slippe å ta på langbukser.
  • Dusjer tre ganger daglig i kaldtvann.
  • Lurer på hvorfor det er varmekabler i veggen på badet.
  • Tar med minst én stor vannflaske overalt.
  • Har en sprayflaske med vann i bilen som stand-in aircondition.
  • Det er forfriskende å miste et glass vann i fanget.
  • Stønner/gisper idet du går ut fordi det er enda varmere enn du hadde forberedt deg på.
  • Ikke husker sist du gikk med sko. Eller sokker.
  • Kjører veeeeeldig sakte mot lyskryss for å slippe å stoppe helt, for da blir luften i bilen stillestående.
  • Dropper trening fordi heteslag er nærmest gitt.
  • Åpner og lukker vinduer i håp om at en av delene skal kjøle ned huset.
  • Kribler av lykke når viften blåser luft i din retning.

2163750192_f72930686c.jpg

Creative Commons bilde fra Library Of Congress.

Les resten av Du vet det er varmt når... →

lørdag 24. januar 2009

Juleferie

Mandag etter nyttår dro vi ned til Shannons foreldre i Albany. Og det var Varmt! Særlig i bilen uten a/c. Og vi som hadde glemt sprayflasken til å kjøle oss ned med. Etter 4 timers hete så vi noe uventet: skyer på horisonten. Og plutselig sank temperaturen 10 grader. Da kunne vi t.o.m. lukke vinduene og høre på radioen.

Forøvrig hadde vi litt problemer med bildøren på førersiden. Den lot seg ikke åpne. Så det ble klatring fra passasjersiden, evt. gjennom vinduet. Det var komplisert, men folk på bensinstasjonene lot seg underholde.

Tirsdag fikk fikset bildøren takket være Jerrys workshed, ekspertise og brekkjern. Kjekt med gammel bil som tåler litt småbulker. Mens Jerry fikset på bilen jobbet jeg på noe litt mindre og snillere - Shannons knallrosa jentesykkel fra da hun var liten.

Onsdag skulle vi ut en tur og jogge på stranden om morgenen, men plutselig var det ettermiddag. Rart det der. Men jeg fikk lest masse i kjempeboken min. Leste på Musashi, en fantastisk bra novelle på bortimot 1000 sider om Samurai, eller rettere sagt Ronin, på 1600 tallet. Jeg har skjelden blitt så oppslukt av en bok, og pløyde gjennom hele på en tre ukers tid. Anbefales.



Snorkling på Squeeky Bay.

Så fikk vi besøk av Liam og Sonia, et vennepar fra Perth. Liam har vært på camping i området rundt Albany da han var liten, men ikke vært der siden. Alikevel var han bedre kjent enn oss i området. Så vi dro først avgårde og tok en titt på en gammel skatepark. Eller et snakerun for innvidde. Det er vistnok den sørlige halvkules eldste skatepark, fra engang på 70-tallet, og det er sansynligvis den eneste gangen jeg har skatet i en vernet skatepark. Skate-skillsa mine er rimlig rustne, men det var utrolig morro lell. Etterpå dro vi som seg hør og bør til den fineste stranden vi viste om i området. "Squeeky beach" som jeg kjenner den som. Den heter vist noe annet, men jeg vet ikke hva det er. Sanden er så finkornet (og hvit) at det piper når man supper føttene i den. Derav "Squeeky".

My view

Torsdag. Siden Jerry hadde nylig fått reparert båten sin (en av hans 10.000 prosjekter) så dro vi på båttur oppover elven for å besøke en vingård som reklamerte med elvecruise, hesteridning og prøvesmaking. Vi tenkte at med egen båt kan vi bare hoppe rett til prøvesmakingen. Men vi fant aldri vingården. Dvs. vi fant masse vindruer på rekke og rad, holdt på plass av enorme edderkoppnett, en hestekjerre uten hest, men ikke noe sted å prøvesmake. Så vi likte ikke det stedet, Montgommary Hill, tilfelle noen snunbler over de på polet. Fast bestemt på å heretter boikotte dem for dårlig reklame fikk Shannon nytt jobbopprdrag andre dagen tilbake på jobb. Fra nettopp denne vingården. Og de lager vistnok veldig god hvitvin og. Elven var også mer spennende en vi hadde regnet med, for en liten stund så det ut til at vi skulle bli stående fast på en grunne. Eller i gjørme hvertfall. Jeg hoppet uti og dro båten løs, og etter at Jerry hadde spontan-mekket litt på motoren fikk den oss trygt tilbake, om en i noe rolig tempo.

Playing in the mud
Cab Sav

Og alt dette var kun formiddagen. Etter en lunsj tilbake i huset dro vi avgårde for å telte. Vi trengte ikke dra så fryktlig langt, vi fant den mest fantastiske teltplassen 20 minutter fra Albany. Og lovlig t.o.m.! Jeg hadde regnet med at det skulle bli trangt om plassen siden det er skoleferie, men vi fikk stedet helt for oss selv. Jeg tror jeg må la bildene tale for seg selv. Det var fantastisk! Så vi ble der to netter istedenfor én som var planen. Dagen ble tilbrakt på stranden, og jeg fikk prøvd ut mitt nye snorkelutstyr som jeg fikk i julegave. Det er jo en helt ny verden der under vann! Helt nytt for meg. Jeg så fisk jeg hvertfall aldri har sett på tallerkenen hjemme, og nøt følelsen av å sveve over bakken. Ikke så mye bilder derfra, jeg har allerede ødelagt to kameraer ved å ta de med på stranden. Sand, sjø og digitalt funker utrolig dårlig sammen. Til middag hadde vi østers og champagne i solnedgangen. Helt ok å bo i telt da.




Lørdag forlot vi stranden og dro innover i skogen, til en "bush-camping" vi besøkte ifjor og, Hartbreak trail. Vi likte oss så godt der at vi ville tilbake, og vi syntes de andre måtte få se litt skogscamping og, ikke bare beach. Vi hadde stedet nesten for oss selv, ved en elv, med høye Karri-trær rundt oss. Karri-trærne her er verdens nesthøyeste tresort, så det gir en veldig spesiell følelse.




Søndag morgen forlot Liam og Sonia oss for å dra til Margaret River, mens vi ble igjen og leste i de store bøkene våre. Vi gikk også opp langs elven til et bittelite stryk hvor vi fikk vårt første ferskvannsbad på et par dager. Mens vi satt langs elven og glemte alt som het by, jobb, hus og slike uvesentligheter kom en ørn svevende nedover elveleiet, bare for å gjøre opplevelsen komplett.

Etter dette var det greit å vende hjemover igjen. Hjemme var det 30 grader inne, så vi skjønte at vi hadde sluppet unna den værste varmen. En skikkelig bra juleferie.

Oppdatering: Siden Arne ba om kartoversikt har jeg nå lagt til geotagging på slutten av posten, i tillegg til et innlemmet kart med stedene markert. Håper ikke favorittplassene mine blir oversvømmet av nordmenn med det første nå :)


Se større kart

Les resten av Juleferie →

onsdag 10. desember 2008

Boligjakt på Australsk

Jeg nærmer meg nå endelig ferdigstillelse av visumsøknaden min. Nå har jeg gått fra å være forvirret slave uten oversikt over hva som trengs å gjøres til å bli the Master of visa applications. Siden en (god) del av søknaden består av andres inntrykk av meg, og ikke minst Shannons, så guider jeg nå de gjennom deres gjøremål. Kanskje jeg skal få meg jobb som Migration Agent? De tar opptil $3500 for hver søknad. Og i dag har jeg endelig besøk nummer to til legen. Ingen billig fornøyelse, jeg betaler mer for to korte legebesøk her enn jeg bruker i løpet av et helt år hjemme. Så snart jeg kommer meg inn i systemet her skal jeg hente alt ut igjen! Det kan ta sin tid, fikk en stygg beskjed forrige uke om at det jeg må regne med 6 måneders ventetid på behandlig av søknaden. Og frem til den tid kommer jeg til å være fastlåst i visumet jeg har nå. Dvs. jeg er turist. Men det finnes flere søknader jeg kan fylle ut for å slippe unna den fellen og dermed få lov til å jobbe her. Jeg gleder meg allerede!

Julefølelsen lar fortsatt vente på seg, men i hele natt og idag tidlig var det grått og regn, så da fikk jeg litt stemningen. Kom på at jeg bør jo få lagd noen julekort også! Lurer på om de når frem i posten kjapt nok? Også har vi kjøpt adventskalendere, ordntlig billig sjokolade med pappsmak, akkurat som det skal være. De står til pynt på peishylla, helt uten å smelte. Vi fyrer ikke så fryktlig mye i peisen.

Vi har brukt mye av adventstiden på husjakt. Vi fant drømmehuset på første visning vi gikk på. Men etter å ha skrytt av det til venner og familie demret det sakte for oss at kanskje, bare kanskje, burde vi se litt på økonomi, lån, beliggenhet, oppholdstillatelse, nedbetaling og slike små detaljer. Men det er jo så kjedelig!

Så istedenfor ransakte vi markedet for hus i samme prisklasse for å se om det var så fint vi ønsket at det skulle være, eller ikke. Og har så smått kommet frem til at det var kanskje litt dyrt for oss, og litt stort, og litt dårlig beliggenhet, og litt bråkete. Rett ut mot 4 felts vei. Ikke at 4 felts veier er så fryktlig uvanlig i Perth, det er tross alt slik alle bilene kommer seg rundt, men det kan bli litt bråkete i lengden. Så vi er tilbake på den kjedelige biten. Dvs. først visum. Så hus.

I mellomtiden ser vi etter andre steder å leie. Og det er jo veldig mye enklere. Og så har Shannon plutselig fått dårlig samvittighet for å dra meg helt ned til Australia og ikke bo ved stranden, så nå ser hun etter hus i nærheten av den fine deilige gode varme herlige hvite beachen. Mmmmmm. Det liker jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg har gjordt for å plutselig fortjene dette, men det gjør meg heller ingenting. For Perth kjenninger så ser Cottesloe ut som et passende sted. For Perth ikke-kjenninger så ligger Cottesloe ved sjøen, med butikker, og offentlig transport. Å få de tre tingene samlet er utrolig nok noe disse Aussiene sliter veldig med. Derfor disse 4-felts veiene overalt. Og nå er bensinen plutselig under $1 igjen, så nå er det ingen som klager over å fylle opp V8 bilene sine lenger heller. Inkludert meg.

Les resten av Boligjakt på Australsk →

mandag 1. desember 2008

Første sommerdag = Første adventsluke!

Det er første sommerdag idag. Årstidene skifter ikke etter vær her, men går på dato. Det kan nok ha noe med at det ikke ville vært så lett å skifte mellom vår og sommer ellers. Forvirrende nok er det også snart jul. Jeg har litt vansker for å tilpasse meg det merker jeg. Bli solbrent i starten av desember er litt nytt for meg. Faktisk så synes jeg at jo mer julesnakk det blir jo dårlige synes jeg det passer. Siden værvarslet igår tilsa at en tur på stranden ville være fornuftig forberedte jeg meg på det søndag kveld.

Men noen dager vil man bare ikke stå opp tidlig. At jeg faktisk ikke må stå opp heller gjør det enda vanskligere. Som du skjønner så gjorde jeg det alikevel. Etter å ha brukt unødendig lang tid på å flytte håndkle, solkrem, badebukse, vann og våtdrakt inn i bilen henter jeg surfbrettet. Som mangler leachen. Full endevending av alt fra garasje til soverom var helt nyttesløst, så jeg ga opp. Det er bare så mye man gidder en mandag morgen. Da snublet jeg til slutt i skostativet og der var leachen. Ok, så hadde jeg lagt den på et "smart" sted ved en eller annen anledning.

Når man surfer så dårlig som meg så er leach veldig nødvendig. Det er tauet som binder brettet fast til foten min så jeg ikke mister det og sender det rett inn i noen tilfeldige svømmere.

Og stranden var nydelig. Ingen vind, mot normalt. Ettermiddagen er generelt veldig preget av mye vind. Mye folk i vannet, men jeg fant et sted hvor det virket som jeg kunne være sånn passelig utenfor fare/skade-sonen for meg og tilfeldige forbisvømmende. Så fikk heller bølgene komme når de passet. Etter mye plasking, og lange blikk etter alle andre som faktisk får denne sporten til å se lett enkel ut, kavet jeg meg inn på land igjen.

Når man har bilnøkler og skal ut i vannet må man være litt kreativ. Det funker dårlig å legge de på stranden, og enda dårligere å ta de med seg i vannet. Så jeg prøver å være en god aussie og legge de under en eller annen kant på bilen. Men det må være lurt nok til at ikke slemme mennesker finner de alt for lett. Så mine nøkler lå i klem mellom to plater inni hjulbrønnen. Dårlig ide. Ingen andre hadde funnet de. Men jeg fikk heller ikke tak i de. Det er mange hulrom i en bil, og nå lå nøklene mine i en av de.

Så der sto jeg, iført våtdrakt, langt hjemmefra, uten nøkler og telefon. Herlig. Jeg fikk lånt skrutrekker og kleshenger fra surfeskolen. Konklusjonen på det er at jeg er en elendig biltyv. Så jeg ga opp og ringte Shannon på jobb og ba henne komme med ekstranøkkelen. Og gjorde et siste forsøk. Da fikk jeg endelig tak i nøkkelene.

Oi, nå fikk jeg et øyeblikks selvinnsikt her. Det er først når jeg gir opp at det ordner seg. Spørs om jeg blir rik på selvhjelpsbøker basert på det mottoet.

Etter alt dette følte jeg at det var best å ikke prøve å gjøre noe som helst resten av dagen. Så jeg tilbrakte ettermiddagen med å spille dataspill og drikke øl. Og det er jeg stolt av!

På kvelden kom så Kristy, Shannons kusine, og tok meg med på klatring. Så fikk jeg gjordt litt mer idag alikevel. Det gikk heldigvis bra, det må ha vært ølen som gjorde det. Og som avsluttning fikk jeg sett et lite himmelfenomen. Jupitur og Venus var rett over månen, så det så ut som et smileansikt :) Det er vistnok 30 år til neste gang det skjer. Masse bilder av det på flickr, og her er ett av de. God natt!

Smiley face over Perth

Les resten av Første sommerdag = Første adventsluke! →