Første surf

Jeg har hatt en veldig begivenhetsrik dag idag. Og etter forespørsel har jeg også fått dokumentert litt med bilder også. (red: det kommer senere) Internet er vist multimedialt, så jeg får bidra litt jeg og. Startet dagen med å stå opp fantastisk tidlig. Dvs. sammen med resten av huset som skulle på jobb. Lagde en kjapp frokost til Shan og kjørte henne til jobb siden vekkerklokken hadde blitt snoozed litt for lenge. Ok, én time for lenge.

Så følte jeg et sterkt behov for faglitteratur, da gikk det med en time med shopping på Amazon. Har bestillt Getting Things Done, JavaScript for beginners og Learning jQuery (linker til Amazon). Men selv med mellomrask shipping så kan jeg ikke regne med å få bøkene før i november. Stønn. Heldigvis fortalte Dan meg senere at det er en enorm bokhandel i sentrum hvor man ved å ha medlemskap, som er gratis, får 30% rabatt. Kombinert med en lavere dollarkurs høres dette veldig lovende ut. Neste gang.

Etter shoppingrunden min dro jeg til stranda for å surfe. Men det er ikke bare å dra ut. Jeg måtte ha utstyret i orden, og når det er år siden sist, så tar det tid uansett hvor få ting man skal tenke på. Våtdrakt. hm. hvor er den? Å ja, selvfølgelig i baggen med alt annet. Surfbrettet jeg kjøpte her da jeg studerte, som har blitt med tilbake til Norge, ligget urørt på loftet, så blitt transportert tilbake hit igjen, trengte et ferskt lag med voks. Og solkrem til meg. Veldig viktig med solkrem her. Jeg stoler ikke på solen her i det hele tatt, eller kanskje, jeg stoler ikke på huden min. Så det var to lag med faktor 30 i hele ansiktet, hals, nakke og ører. Smart å få med detaljene, det har jeg lært av erfaring. Ligge og duppe med hodet i vannskorpen i et par timer midt på dagen her nede gjør det til en nødvendighet.

For surfeinteresserte så var det 1-2 fot swell, offshore (fralandsvind, som er best for bra bølger), og perfekt for en rusten Eystein. Og jeg var ganske fornøyd med det hele. Det føltes bra rart å komme ned alene på stranden, det er skoleferie nå, så var en del kids i vannet. Og de er helt overlegne mitt nivå hvertfall. Og siden jeg kjører bil og er alene må jeg låse alt inn i bilen og gjemme nøklene på et "lurt" sted. På en sandstrand. Ikke så enkelt som en skulle håpe. Men noe 25 cm høyt buskas gjorde nytten, og jeg klarte å finne igjen samme stedet da jeg krabbet ut av havet 1,5 time senere.

Jeg var veldig takknemmlig for å slippe de største utfordringene idag, som gjerne gjør det utrivlig for en nybegynner i vannet. Ingen rips eller sterke strømmer, ingen plutselige kjempebølger som kræsjer over deg og sender gjennom en sentrifuge mens du lurer på hvor langt fra hodet brettet er. Men nok liv og røre til at jeg ble påminnet om at vannet lever sitt eget liv og det er noen forholdsregler som er lurer og følge. Naturlig del av oppveksten for en australier - nytt for meg. Finn et fast punkt på land å holde øye med, så merker jeg om strømmen driver meg oppover eller nedover stranden. Der vannet er lyst eller brunt, dvs. fullt av sand som virvler opp, er det grunnere. Det er også der bølgene bryter lettere. Beskytt hodet med armene når jeg er under vann så jeg ikke dunker det i brettet eller bunn. Bunn er i dette tilfellet sand, så brettet er den største bekymringen. I det hele tatt veldig forskjellig fra å skli ned en fjellside. Bakken rører rundt på seg hele tiden, og står aldri stille når jeg prøver å reise meg opp. Her hjelper det veldig å ha et stort brett, det er tross alt lettere å reise seg opp i en båt enn på en pinne.

Da jeg etterhvert følte jeg at jeg brukte litt for mye tid med å sloss mot vannet så jeg at offshore hadde snudd og blitt onshore, og at havet så mer ut som et steinras enn et teppe med litt folder i. Det er typisk et lurt tidspunkt å gi seg på, så jeg prøvde litt til før jeg ga meg. Etter en elegant dans på parkeringsplassen å få av meg våtdrakten dro jeg innom en sykkelbutikk. Jeg trenger et ikke-bensindrevet transportmiddel her, og Perth er stor og flat, så sykkel er fint. Men hva slags? Offroadsykkel er meningsløst, veldig mange bruker landeveisracer, men de har også mye cruisere her. Hjertet sier cruiser, fornuften sier en lett rask hybrid. Ikke noe kjøp har blitt gjordt enda, og jeg er mer usikker enn en hobby-alkoholiker på julebord.

Hjemme igjen fikk jeg endelig gitt meg i kast med montering av Ikea-skuffene Shan har investert i for meg. Siden jeg skal bo her mer enn et par måneder trenger jeg ikke leve ut av bagen. Men Ikea tar tid, så for øyeblikket er prosjektet kun 2/3 fullført. Det måtte settes på pause siden vi hadde Georgina og Chris på middag her. Georgina, eller George som det blir med tradisjonell Australsk forkortelse, er en barndomsvenninne av Shan, og Chris er hennes utvalgte. En franskmann som forlot Frankrike for 14 år siden, og aldri har sett tilbake. Maten var risotto med gresskar, hvitvin, og sopp som hovedingredienser, med spinatsalat med cherrytomater ved siden av. Og drikke var rødvin. Jeg er nå stappmett siden jeg måtte forsyne meg en ekstra gang etter at jeg allerede var mett siden det var så godt, og så hadde vi fått tak i soya-sjokoladeis til dessert, så jeg kunne endelig spise is igjen. Og da ble jeg jo enda mettere.

Nå har jeg trillet i seng rablet ned alt dette, så det er best jeg poster det før batteriet på laptoppen går ut. Veldig lurt å jobbe mot batteriet, for da må jeg være mye mer produktiv. Men desverre ingen bilder enda, de er fortsatt på kameraet, lover å legge de til snart.

Stats på surfestash:

• hel våtdrakt 3mm/2mm
• miniMal surfbrett 7'8"
• ukjent/ugjenkjennelig voks, med masse sand