Sandstrand og park

Første sommerdag, det er hvertfall det man kaller slike dager i Norge. Eller kanskje bare sommer holder. Det tippet over 30 grader idag, mens det fortsatt er 1,5 måned til sommeren her. Så det er vist vår. Vår, og solfaktor 30. Veldig vansklig å innfinne seg med for en nordmann. Det står skrevet i DNA'et mitt: "Ved fint vær dropp alt annet og gå ut og nyt livet". Så det har jeg altså gjordt idag. Det er bare en liten hake. Dette er bare begynnelsen, det kommer til å være slik i de neste 5 månedene. Vanntemperaturen står ikke helt i stil med resten, men det er lunkent nok til at jeg kan leke i bølgene en god stund.


Siden jeg ikke er den eneste på 'ferie' så fikk jeg leke med noen gamle kjente idag, og etter å kastet frisbee langt til høyre, venstre, bak og foran de andre gikk det sakte opp for meg. Jeg kaster feil. Det er veldig stort for meg, for nå har jeg lært å sende en sendeplate dit jeg ønsker den. Det neste blir vel at jeg får ballfølelse og.

Etter å ha tilbrakt en stund på én strand beveget vi oss et stykke oppover kysten, til en annen strand. Forskjellen her var at vi nå satt i en park istedenfor på sand. Og vi hadde blitt flere. Og jeg hadde med slakk line. Da fikk jeg rare blikk og kommentarer, for det er ikke like utbredt her som i Oslos sommerparker. Om det er noen andre så er det nok andre nordmenn med sære interesser.



Og det var dagen min. Sandstrand og park.

Da vi piknikket hadde vi en morsom lek, den het La-oss-prøve-å-holde-oss-i-skyggen. Vi hadde ett lite tre med nok skygge, men denne solen drev og flyttet rundt på seg hele tiden, så vi måtte støtt og stadig flytte på mat, pledd, pålegg, mobiltelefoner og annet rask. Og nå er jeg så varm at jeg lurer på hva i all verden poenget med dyne kan være. Hvordan skal dette gå når det virklig blir sommer?