Chinese Fire Cup Massage

Endlig er jeg igang med trening, så ødelegger jeg alt for meg selv, og værst av alt - jeg har ingen jeg kan skylde på! Som jeg sa sist, så gjør jeg det så bra med både klatring og trening. Resultat har blitt nye vondter på nye steder. Nå er det hvertfall muskler som gjør at jeg har vondt, mens før så gjorde det vondt fordi jeg ikke hadde muskler. Og det må jo være en bra ting? Men når jeg våkner før vekkerklokka og venter i håp på at den skal ringe snart så jeg kan klage til meg en massage av Shannon før hun går på jobb så er det på tide å gjøre noe. Så jeg dro noe motvillig til massagestedet jeg var på sist. Og fikk en skikkelig gjennomgang av ryggen, men kunne fortsatt ikke snu hodet skikkelig, noe jeg oppdaget var litt problematisk da jeg skulle skifte fil mens jeg kjørte bil. Så kineserne, fortsatt på massage stedet altså, foreslo "koppe-massage". Jeg hadde ingen anelse om hva det innebar, men fikk demonstrert at de masserte meg med en kopp der det gjorde vondt. Det høres jo greit ut, så jeg sa ja. Det skulle jeg ikke ha gjordt.

En "Chinese Fire Cup Massage" er ubehagelig! Den går ut på at de varmer opp noe alkohol nedi en spesiell glass kopp og setter den mot huden så flammen slukker og det blir vakum. Dermed holdes koppen på plass av vakumet som strammer og drar huden noe inn i hælvete stramt. Lenge. Og for å være sikker så bruker de ett lass med kopper som blir plassert over hele overkroppen. Så der satt jeg da, med lukkede øyne og veldig fokusert pusting mens jeg tenkte at det er sikkert snart over, for det er bare at det gjør vondt som gjør at føles at det har gått en evighet. Etter å ha tenkt Nå! rundt 20 ganger tok han de endelig av og hele kroppen min pustet lettet ut. Så satt han de på igjen!

Da jeg endelig var ferdig var jeg helt utmattet, og fikk konstatert at joda, det hadde faktisk gått ganske lang tid. Og på toppen av det hele syntes jeg ikke det hjalp noe nevneverdig heller. Hvertfall ikke nok til å være verdt all lidelsen. Åja, og gjett hva et vakum mot huden i 20 minutter gjør. Alle husker sugemerkene fra man var fjortiss. De kan bare gå og legge seg. Jeg ser ut som jeg har blitt angrepet av en gjeng støvsugure. Blå/svart/lilla sirkler over hele ryggen og nakken. Ser ut som jeg hører hjemme i X-Men eller noe. Og sårt som faen. Så det er hvertfall én ting jeg ikke har tenkt å prøve igjen.

Les resten av Chinese Fire Cup Massage →

En tilfeldig dag

Etter å ha hørt Shannon skru av vekkerklokken ganske mange ganger våkner omsider jeg også, så jeg tar morratrynet mitt ut på kjøkkenet og prøver å ikke være alt for gretten når de andre 3 tross alt er på vei til jobb. Etter at jeg har fått de andre ut av veien hygger jeg med en stor kopp te og avis, dersom vi har, til frokost. Får ymse gratisaviser i posten, så det varierer litt. Veldig gøy å lese lokalavisene også, de er ganske like norske lokalaviser, dvs. masse leserinnlegg hvor folk klager over naboen, et par hyggelig artikkler om barn som har gjordt noe fint, og haugevis med boliger til salgs som jeg aldri kommer til å få råd til.

Så stikker jeg hodet ut av døren og konstaterer at det er varmt i dag og, og sykler avgårde til treningssenteret. Finner stadig nye veier å sykle fra A til B, har konkludert med at det er lurt å være litt kjent i den byen her, for alt ser tilsynelatende likt ut og det er lett å gå seg vill. Det har jeg jo gjordt før. I dag har jeg t.o.m. kjøpt joggesko! Det er enda en første for meg. Har aldri kjøpt joggesko, hvertfall ikke frivellig, med egne penger. Men siden jeg kun har to par skatesko, så ble det litt kjipt å bruke det ene til trening hele tiden.

På vei tilbake igjen kommer jeg stort sett på at jeg har noen ærender som bør gjøres, og drar da god og svett innom matbutikker, postkontor og andre steder hvor det gjør seg med en svett Eystein. Jeg er også alltid den eneste som ikke kommer kjørende i bil. Folk synes sikkert jeg er rar som putter maten i en sekk og bærer den selv. Dem om det. Det er mye deiligere å sykle rolig langs enn stille innsjø og se på alle andeungene og de andre fugleungene som har begynnt å tusle rundt på egenhånd. Så plutselig er jeg ett nytt sted igjen.

Apropos fugler, vi har fått en veldig skjelden fugl i nabotreet. En Peregrine Falk, også kjent som verdens raskeste dyr, over 300km/t. Det er hvertfall stas, det er vistnok stas for fuglekikkere å få øye på en og, og så har vi ikke mindre enn en hel familie vi kan sitte og holde øye med fra hagen.


Sånn ellers når jeg er hjemme på dagtid er det ganske tamt. Papirarbeide, datating, vasking og rydding. De roter så fælt disse samboerne mine.

Heldigvis skal jeg ut og klatre igjen straks. Har oppjustert klatringen til 2 ganger i uka nå, siden det er gøy å drive med, og veldig sosialt. Merklig at jeg har endt opp med å klatre istedenfor å surfe når jeg nå endelig er her nede, men greit nok, jeg trives godt med det og. Og så slipper jeg all denne slossingen med vannet. Har fortsatt ikke tatt sjansen på å oversette den australske klatreskalaen til norsk, men har istedenfor vendt meg til den. 15 er lett, 16 går greit, 17 er til tider vansklig, 18 og 19 går noen ganger, noen ganger ikke, og forrige uke kom jeg meg opp en 21 og.

Når jeg slapper av i helgene (har jeg lov å si det?) så er det vansklig å komme utenom BBQs. Jeg prøver også å lære meg frisbee. Det er nesten som å kaste en ball, så jeg er naturligvis elendig til det. Jeg har heldigvis fått nok progresjon til at sendeplaten når målet sitt ofte nok til at de andre fortsatt gidder å ha meg med. Til gjengjeld har jeg introdusert slakkline her, og har t.o.m. fått forespørsel fra fremmede i parken om jeg har muligheter til å anskaffe et sett fra Norge for dem. Forespørselen er videresendt slakkline.no idag, så jeg er spendt på svar. Er det mulighet for en liten ekstrainntekt kanskje?

Les resten av En tilfeldig dag →

En kort historie i 3 deler

Jeg var ute og syklet på den fine nye sykkelen min:




Langs en vei med skilt jeg ikke ser ofte i Oslo:




Og fuglene vet faktisk at de må bruke fotgjengerovergangen!

Dette er en svart svane, men det var også flere ender som fulgte. Men bare svanen var treg nok til at jeg rakk å ta bilde. Det er andre gang jeg ser svaner krysse veien nøyaktig her.

Les resten av En kort historie i 3 deler →

Western Australia web uke

Forrige uke var en travel uke for meg. Hvertfall i forhold til hvordan jeg har hatt det her hittil. For jeg har nok følt meg travel, men det er ikke akkurat en fulltidsjobb jeg har måttet takle her. Onsdag var jeg på sosialisering/nettverking treff, med gratis pizza! Torsdag var det full dag med konferanse, med påfølgende WebJam på kvelden, og så var det workshops fredag. Jeg har skrevet mer detaljert om det i den andre bloggen min .

Jeg er ikke akkurat bortskjemt med slikt, så jeg har sett frem til denne konferansen en god stund. Det var fint å møte folk ansikt til ansikt, det er jo stort sett på på en skjerm jeg møter folk. Jeg fikk knytte en del kontakter og delt ut noen av mine flotte nye visittkort, spesielt laget for anledningen. På forhånd fikk jeg også endelig slengt sammen noe som kan tilsvare en primitiv portfolio, det tok meg bare 3 års planlegging og 4 timers jobb. Og javascript lærings prosjektet mitt kom seg endelig gjennom første boken og. Så jeg var i det minste litt forberedt.

Minutter før start

Siden jeg aldri har vært på noe slikt før følte jeg meg rimlig nok ganske alene i begynnelsen. Jeg har aldri hatt det særlig for meg å blande meg inn blandt andres samtaler og slikt, særlig ikke klokken 9 om morgenen. Naturligvis var det mye lettere 12 timer og 2 øl senere. Selve presentasjonene var veldig interessante, om ikke akkurat slik jeg hadde forventet at det skulle være. Og det var godt å slippe dårlig samvittighet for å plundre med laptop og iPhone, eller ha geek humor, siden vi tross alt ble oppfordret til det. (Twitter og Flickr stream for de interesserte.)

Hacking Humans med Ben Buchanan

WebJam på kvelden var det mest sosiale. Hvem som helst kan presantere hva som helst, så lenge det er webrelatert, men det må gjøres på max 3 minutter. Det varierte fra geniale soveromsprosjekter, via finn.no/eBay varianter som ble kjøpt opp for $750 mill, til ren bullshit kun for underholdingens skyld.

Med frykt for neste dags form forlot jeg baren forholdsvis tidlig. En dag med workshops sto foran meg. Egentlig ikke så forskjellig fra studier, bortsett fra at jeg hadde betalt dyrt for denne éne dagen, og muligens lagt lista litt høyt. Men det var vel verdt det. Første halve dagen var teori orientert, hvor jeg lærte mye om informasjons design.

Etter lunsj var det fullt kjør med personen som gjorde at jeg valgte å delta på workshopene i det hele tatt, og at jeg plutslig fikk hastverk med å lære javascript. En mann jeg har fulgt bloggen til i lang tid, og som ser ut til å aldri stoppe å jobbe, Cameron Adams. På 4 timer gikk det over stokk og stein med alt fra grunnleggende javascripting, bruk av forskjellige bibliotek, tegning med canvas elementer og matte, mashups med google maps og sikkert flere ting jeg må kikke i notatene for å huske. I det hele tatt veldig inspirerende og fyllte hodet med alt mulig.

Jeg dro hjemover sliten, fornøyd, og med en parkeringsbot i lomma.

Les resten av Western Australia web uke →

Halloween og BBQ

Fredag

Halloween. Jeg tenkte ikke så mye over det før jeg så tips om hvordan unngå egging av huset. Tipset gikk hovedsaklig ut på å vanne haven foran huset for hånd mellom 6 og 8, prime time Halloween. Det var ikke så ille, det kom kun tre søte djevler, dvs. ett spøkelse, ett skjellett, og døden, og spurte pent mens to mammaer sto diskret i bakgrunnen. Desverre fikk jeg ikke tatt bilde av de, kostymene var utrolig bra. Jeg forventet ett rush av unger, Halloween er mer hypet her enn hjemme, men det ble med de. Untatt ganske mye senere kom det noen gutter som var en god del eldre, og bare han ene hadde tatt seg bryet med å kle seg ut. De fikk en øl for forsøket.

Lørdag

Vi har snublet over et parkeringhus under oppføring som skal ha dekorasjoner litt utenom det vanlige. Alle som vil kan komme, plukke opp en sprayboks og tegne, male, graffittiere, kunstne og i det hele tatt. Listen for hvordan det ferdige resultatet skal bli er lagt noe høyere enn hva jeg er vant med fra benkene på Oslo Sporveier, og hittil ser det veldig lovende ut. Nå er ikke jeg så fryktlig kunsterisk av meg, så jeg lot de andre dra inn til byen mens jeg ble igjen hjemme og gjorde husfar ting.

Ettermiddagen måtte vi velge hvem som skulle være ansvarlig sjåfør. Jeg fikk lov å drikke, men er ikke helt sikker på hvordan jeg vant den diskusjonen. Jeg burde vel ha notert meg det til senere. Vi skulle i to BBQs på dagtid, med store muligheter for at det ekspanderte utover kvelden. Og det gjorde det. Først stopp var Scarboroug på innflyttningsgrill hos en venninne. Her troppet det opp mye ukjente, og jeg var for en gangs skyld ikke eneste utlending. 5 timer og masse mat og drikke senere dro vi videre til neste fest. Den var egentlig langt i gokk, jeg vet ikke hvor, men for en gangs skyld kom tregheten vår oss til gode, for festen var forflyttet til et mye mer sentralt sted. Gamle Perth travere husker sikkert Flying Scotsman. Scotto har en nyåpnet 2. etasje som er ganske mye mer fancy. Og ølprisene deretter. Men det var veldig god øl.

Søndag

Mer sol og mer grill. Da jeg våknet var Shan allerede våken og klar i hodet med en vondt lang liste over gjøremål for dagen. Da formiddag ble ettermiddag uten at vi så mye som kom igang med noen av tingene ble liksågodt hele listen bevist glemt. For en genial idé! Og nå er jeg ikke ironisk. Istedenfor dro vi ut til City Beach og slappet av og badet litt før vi dro til Ben, broren til Shan, som hadde dagens BBQ. Idag var det min tur til å være sjåfør. Tenkte det var et smart valg, ikke-sjåfør lørdag, sjåfør søndag. Men aussiene er ikke så nøye på hvilken helgedag de fester, så det ble jammen en fest til. At drive-through liquorstores er åpne på søndager hjelper nok litt og. Man trenger ikke akkurat planlegge slikt lang tid i forveien da.

Det har vært festival i Northbridge denne uken, og den ble avsluttet med konserter og Silent Disco. Silent disko er nesten som vanlig, men med en vesentlig forskjell. Du hører ikke noe musikk. To DJer som spiller samtidig, og alle som vil høre får utdelt hodetelefoner som er stillt inn på bestemte radiofrekvenser. Det ser utrolig dust og artig ut for utenforstående, og det er litt flaut og veldig gøy å være med på. Til og med for en edru sjåfør.

Les resten av Halloween og BBQ →