Boligjakt på Australsk

Jeg nærmer meg nå endelig ferdigstillelse av visumsøknaden min. Nå har jeg gått fra å være forvirret slave uten oversikt over hva som trengs å gjøres til å bli the Master of visa applications. Siden en (god) del av søknaden består av andres inntrykk av meg, og ikke minst Shannons, så guider jeg nå de gjennom deres gjøremål. Kanskje jeg skal få meg jobb som Migration Agent? De tar opptil $3500 for hver søknad. Og i dag har jeg endelig besøk nummer to til legen. Ingen billig fornøyelse, jeg betaler mer for to korte legebesøk her enn jeg bruker i løpet av et helt år hjemme. Så snart jeg kommer meg inn i systemet her skal jeg hente alt ut igjen! Det kan ta sin tid, fikk en stygg beskjed forrige uke om at det jeg må regne med 6 måneders ventetid på behandlig av søknaden. Og frem til den tid kommer jeg til å være fastlåst i visumet jeg har nå. Dvs. jeg er turist. Men det finnes flere søknader jeg kan fylle ut for å slippe unna den fellen og dermed få lov til å jobbe her. Jeg gleder meg allerede!

Julefølelsen lar fortsatt vente på seg, men i hele natt og idag tidlig var det grått og regn, så da fikk jeg litt stemningen. Kom på at jeg bør jo få lagd noen julekort også! Lurer på om de når frem i posten kjapt nok? Også har vi kjøpt adventskalendere, ordntlig billig sjokolade med pappsmak, akkurat som det skal være. De står til pynt på peishylla, helt uten å smelte. Vi fyrer ikke så fryktlig mye i peisen.

Vi har brukt mye av adventstiden på husjakt. Vi fant drømmehuset på første visning vi gikk på. Men etter å ha skrytt av det til venner og familie demret det sakte for oss at kanskje, bare kanskje, burde vi se litt på økonomi, lån, beliggenhet, oppholdstillatelse, nedbetaling og slike små detaljer. Men det er jo så kjedelig!

Så istedenfor ransakte vi markedet for hus i samme prisklasse for å se om det var så fint vi ønsket at det skulle være, eller ikke. Og har så smått kommet frem til at det var kanskje litt dyrt for oss, og litt stort, og litt dårlig beliggenhet, og litt bråkete. Rett ut mot 4 felts vei. Ikke at 4 felts veier er så fryktlig uvanlig i Perth, det er tross alt slik alle bilene kommer seg rundt, men det kan bli litt bråkete i lengden. Så vi er tilbake på den kjedelige biten. Dvs. først visum. Så hus.

I mellomtiden ser vi etter andre steder å leie. Og det er jo veldig mye enklere. Og så har Shannon plutselig fått dårlig samvittighet for å dra meg helt ned til Australia og ikke bo ved stranden, så nå ser hun etter hus i nærheten av den fine deilige gode varme herlige hvite beachen. Mmmmmm. Det liker jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg har gjordt for å plutselig fortjene dette, men det gjør meg heller ingenting. For Perth kjenninger så ser Cottesloe ut som et passende sted. For Perth ikke-kjenninger så ligger Cottesloe ved sjøen, med butikker, og offentlig transport. Å få de tre tingene samlet er utrolig nok noe disse Aussiene sliter veldig med. Derfor disse 4-felts veiene overalt. Og nå er bensinen plutselig under $1 igjen, så nå er det ingen som klager over å fylle opp V8 bilene sine lenger heller. Inkludert meg.