Juleferie

Mandag etter nyttår dro vi ned til Shannons foreldre i Albany. Og det var Varmt! Særlig i bilen uten a/c. Og vi som hadde glemt sprayflasken til å kjøle oss ned med. Etter 4 timers hete så vi noe uventet: skyer på horisonten. Og plutselig sank temperaturen 10 grader. Da kunne vi t.o.m. lukke vinduene og høre på radioen.

Forøvrig hadde vi litt problemer med bildøren på førersiden. Den lot seg ikke åpne. Så det ble klatring fra passasjersiden, evt. gjennom vinduet. Det var komplisert, men folk på bensinstasjonene lot seg underholde.

Tirsdag fikk fikset bildøren takket være Jerrys workshed, ekspertise og brekkjern. Kjekt med gammel bil som tåler litt småbulker. Mens Jerry fikset på bilen jobbet jeg på noe litt mindre og snillere - Shannons knallrosa jentesykkel fra da hun var liten.

Onsdag skulle vi ut en tur og jogge på stranden om morgenen, men plutselig var det ettermiddag. Rart det der. Men jeg fikk lest masse i kjempeboken min. Leste på Musashi, en fantastisk bra novelle på bortimot 1000 sider om Samurai, eller rettere sagt Ronin, på 1600 tallet. Jeg har skjelden blitt så oppslukt av en bok, og pløyde gjennom hele på en tre ukers tid. Anbefales.



Snorkling på Squeeky Bay.

Så fikk vi besøk av Liam og Sonia, et vennepar fra Perth. Liam har vært på camping i området rundt Albany da han var liten, men ikke vært der siden. Alikevel var han bedre kjent enn oss i området. Så vi dro først avgårde og tok en titt på en gammel skatepark. Eller et snakerun for innvidde. Det er vistnok den sørlige halvkules eldste skatepark, fra engang på 70-tallet, og det er sansynligvis den eneste gangen jeg har skatet i en vernet skatepark. Skate-skillsa mine er rimlig rustne, men det var utrolig morro lell. Etterpå dro vi som seg hør og bør til den fineste stranden vi viste om i området. "Squeeky beach" som jeg kjenner den som. Den heter vist noe annet, men jeg vet ikke hva det er. Sanden er så finkornet (og hvit) at det piper når man supper føttene i den. Derav "Squeeky".



Torsdag. Siden Jerry hadde nylig fått reparert båten sin (en av hans 10.000 prosjekter) så dro vi på båttur oppover elven for å besøke en vingård som reklamerte med elvecruise, hesteridning og prøvesmaking. Vi tenkte at med egen båt kan vi bare hoppe rett til prøvesmakingen. Men vi fant aldri vingården. Dvs. vi fant masse vindruer på rekke og rad, holdt på plass av enorme edderkoppnett, en hestekjerre uten hest, men ikke noe sted å prøvesmake. Så vi likte ikke det stedet, Montgommary Hill, tilfelle noen snunbler over de på polet. Fast bestemt på å heretter boikotte dem for dårlig reklame fikk Shannon nytt jobbopprdrag andre dagen tilbake på jobb. Fra nettopp denne vingården. Og de lager vistnok veldig god hvitvin og. Elven var også mer spennende en vi hadde regnet med, for en liten stund så det ut til at vi skulle bli stående fast på en grunne. Eller i gjørme hvertfall. Jeg hoppet uti og dro båten løs, og etter at Jerry hadde spontan-mekket litt på motoren fikk den oss trygt tilbake, om en i noe rolig tempo.




Og alt dette var kun formiddagen. Etter en lunsj tilbake i huset dro vi avgårde for å telte. Vi trengte ikke dra så fryktlig langt, vi fant den mest fantastiske teltplassen 20 minutter fra Albany. Og lovlig t.o.m.! Jeg hadde regnet med at det skulle bli trangt om plassen siden det er skoleferie, men vi fikk stedet helt for oss selv. Jeg tror jeg må la bildene tale for seg selv. Det var fantastisk! Så vi ble der to netter istedenfor én som var planen. Dagen ble tilbrakt på stranden, og jeg fikk prøvd ut mitt nye snorkelutstyr som jeg fikk i julegave. Det er jo en helt ny verden der under vann! Helt nytt for meg. Jeg så fisk jeg hvertfall aldri har sett på tallerkenen hjemme, og nøt følelsen av å sveve over bakken. Ikke så mye bilder derfra, jeg har allerede ødelagt to kameraer ved å ta de med på stranden. Sand, sjø og digitalt funker utrolig dårlig sammen. Til middag hadde vi østers og champagne i solnedgangen. Helt ok å bo i telt da.




Lørdag forlot vi stranden og dro innover i skogen, til en "bush-camping" vi besøkte ifjor og, Hartbreak trail. Vi likte oss så godt der at vi ville tilbake, og vi syntes de andre måtte få se litt skogscamping og, ikke bare beach. Vi hadde stedet nesten for oss selv, ved en elv, med høye Karri-trær rundt oss. Karri-trærne her er verdens nesthøyeste tresort, så det gir en veldig spesiell følelse.




Søndag morgen forlot Liam og Sonia oss for å dra til Margaret River, mens vi ble igjen og leste i de store bøkene våre. Vi gikk også opp langs elven til et bittelite stryk hvor vi fikk vårt første ferskvannsbad på et par dager. Mens vi satt langs elven og glemte alt som het by, jobb, hus og slike uvesentligheter kom en ørn svevende nedover elveleiet, bare for å gjøre opplevelsen komplett.

Etter dette var det greit å vende hjemover igjen. Hjemme var det 30 grader inne, så vi skjønte at vi hadde sluppet unna den værste varmen. En skikkelig bra juleferie.

Oppdatering: Siden Arne ba om kartoversikt har jeg nå lagt til geotagging på slutten av posten, i tillegg til et innlemmet kart med stedene markert. Håper ikke favorittplassene mine blir oversvømmet av nordmenn med det første nå :)


Se større kart